Tukthuset
Omfang: 11 leiligheter, 8 byhus, 1800 m² BRA
Tukthuset er nominert til Trondheims Byggeskikkpris 2022
I Trondheim sentrum har vi gjenreist 4 historiske volumer mellom Tukthuset og Lagmannsretten, to vernede bygninger som står igjen etter et langt større historisk anlegg.
Ved gjenreisningen av de historiske volumene er det lagt vekt på å videreføre de gode kvalitetene fra trehusbebyggelsen og samtidig utforme innsiden i tråd med dagens behov og ønsker. Det har også vært viktig at de nye fasadene gjenspeiler trekkende fra den bestående bygningsmassen, og viser frem trekk fra de byggene som ikke lengre er tilstede. I utformingen av boligene er det lagt vekt på de estetiske kvalitetene i oppholdsrommene. Gode takhøyder og takvinduer sørger for mye luft og lys, og referanser til det historiske skallet skaper oppholdsrom med karakter.
En variasjon av byhus, store og små leiligheter bidrar til et dynamisk nabolag, hvor den skjermede bakgården blir en møteplass og felles bruksareal. Når du kommer inn i bakgården entrer du en liten by i byen, som skaper en fin overgang fra by til hjem.
- Tukthusets historie -
-Tukthus
Fengsel / tvangsarbeidsanstalt
Tukthuset lå helt fram til 1971 på denne tomta og var på sin tid tre og en halv gang større enn det det gjenværende anlegget.
Hele Kalvskinnet mellom Erling Skakkes gate og Kongens gate fram til Tronka lå inngjerdet. Oversiktsbildet er fra ca. 1934, og viser omfanget av anlegget med fengsel, rettssal, celler for de innsatte, lagerbygninger, produksjonsbygninger, diverse hager og gårdsrom. Anlegget inneholdt til og med direktørens bolig og private prydhage.
Innenfor de høye tre-gjerdene levde og arbeidet de innsatte med dyrking av mat og produksjon av bruksgjenstander.
Tukthuset ble administrativt fredet i 1934.
Formålet med fredningen er å bevare Trondheims tukthus som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og institusjonshistorisk viktig anlegg i norsk historie og i historien om Trondheims bybilde på 1700-tallet.
Tukthuset har dog ikke vært et statisk anlegg. Selv etter det endelig var ferdigstilt i 1788 (55 år etter igangsettelsen) så har det vært i kontinuerlig endring for å tilpasse seg nye behov og har blant annet også tjent som fattighus og boliger.
Den største endringen kan man si kom med nedleggelsen av tukthuset som anstalt i 1971. Med dette ble nesten alt av bebyggelsen revet, til tross for statusen som fredet anlegg.
Tomrommet mellom lagmannsretten og restene av tukthuset mot kongens gate, ble etter rivingen brukt som parkeringsplass.
Siv.ing Godhavn kjøpte tomta mellom de to gule byggene i 2017 av Ekroll og Bragstad med formål om å bygge boliger.
Prosjektet tok utganspunkt i et ønske om et bygningsmiljø som ga en indikasjon på hva det historiske anlegget på Kalvskinnet en gang har vært.
- Historiske foto -
Lagmannsretten med gårdsrom.
Her kan man se alle de fire bygningene som er tatt utgangspunkt i for den nye bebyggelsen.
Taklandskapet ble et særlig viktig moment å videreføre for å formidle de formale kvalitetene som er å finne i bybildet av trondheim som treby.
Bak de høye veggene mot kongens gate, har det vært hager på begge sidene av tukthuset.
Lengst til høyre på bildene over, stikker det et lite hus gjennom veggen. Dette er direktørens lysthus, som tilhørte hans private prydhage.
Denne renessansehagen med lysthus lever nå videre gjennom en ny hage. Denne er anlagt på motsatt side av tukthuset, ut mot hospitalskirka.
De innsatte på tukthuset var delt opp etter kjønn i de to fløyene bak Lagmannsretten. I østfløyen bodde kvinnene mens herrene tilhørte i fløyen mot vest. Herrefløyen var allerede blitt revet da resten av anlegget ble sanert på 70-tallet.
Begge disse fløyene er blitt gjennoppført som rekkehus over 3 plan, med hint til det opprinnelige bygget og lagmannsretten i vindusformater, form og i utformingen av panelet.
Ett av de nye byggene stikker seg noe ut i både form og fasadeuttrykk. Dette er inspirert av verkstedbygningen som lå på samme sted, der de innsatte produserte tau.
Verkstedet var ikke en ren trekonstruksjon som de andre byggene, men et utmurt bindingsverk med synlig trekonstruksjon. Dette er tatt med videre som et dekorativt motiv i fasaden som komposisjonen så er bygget rundt.
